lyd

Norsk

Substantiv

lyd m (bokmål), c (riksmål)

1. svingninger som kan høres med øret .

Andre former

• ljod (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en lyd	lyden	lyder	lydene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• ekko, sus

Oversettelser

Svingninger som kan høres

dansk: lyd da(da) c engelsk: sound en(en), noise en(en) fransk: son fr(fr), bruit fr(fr)

portugisisk: som pt(pt) russisk: звук ru(ru), шум ru(ru) svensk: ljud sv(sv) n tysk: Geräusch de(de) n, Laut de(de) m (fra stemmen til menneske eller dyr)

Substantiv 2

lyd m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. samling folk

Etymologi

Fra norrønt ljôðr.

Avledede termer

kyrkjelyd, huslyd

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein lyd	lyden	lydar	lydane	(nynorsk)
en lyd	lyden	lyder	lydene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

mennesker

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Leute de(de) f pl.

Verb

lyd (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av lyde

Referanser

• «lyd» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «lyd» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

lyd c

1. lyd

Referanser

• lyd i online-utgaven av Den Danske Ordbog.