NorskRediger

SubstantivRediger

larm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. vedvarende, ubehagelig lyd, bråk, støy
    • Eller kanskje så søke eg byen og larmen
      Og tar meg et glass eller to.
       
      – Øyvind Staveland

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) larm larmen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

SynonymerRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

larm

  1. bøyningsform av larme

DanskRediger

SubstantivRediger

larm

  1. larm

SvenskRediger

SubstantivRediger

larm n

  1. alarm
  2. larm