Norsk rediger

Substantiv rediger

uro m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er urolig, i bevegelse, ikke i ro.
    • Denne uro e ein vind
      som rive i seilet,
      - et sting i søvnig sinn.
       
      – Ingvar Hovland, 2005
  2. Opptøyer, uroligheter.
  3. Leke eller pyntegjenstand der enkeltdeler henger i tråder som kan bevege seg.
    Vi kjøpte en uro til babyen.

Etymologi rediger

u- + ro

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei uro uroa uroer uroene (bokmål/nynorsk)
en uro uroen uroer uroene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser rediger