lange
Norsk
redigerVerb
redigerlange (bokmål/riksmål/nynorsk)
- forflytte seg med lange skritt
- - Sånn som du langer i vei, klarer jeg ikke å holde følge!
- Han langet ut for å ha håp om å rekke toget.
- (gjerne om tunge ting og/eller over litt avstand): sende, gi
- Lærlingen langet murstein til en som sto på første trinn av stillaset.
- med ut (og oftest mot): slå til; gå til angrep på
- selge narkotiske stoffer og alkohol (utenom lovlige kanaler)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å lange, langa | langar | langa | har langa | lang, lange, langa | langande | langast | (nynorsk)
|
å lange | langer | langa | har langa | lang | langende | langes | (bokmål)
|
å lange | langer | langet | har langet | lang | langende | langes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerAdjektiv
redigerlange (bokmål/riksmål/nynorsk)