kusine

Norsk

Substantiv

kusine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (familie) Datter av ens onkel eller tante.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei kusine	kusina	kusiner	kusinene	(bokmål/nynorsk)
kusine	kusinen	kusiner	kusinene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• fetter, søskenbarn

Oversettelser

datter av ens onkel eller tante

dansk: kusine da(da) c engelsk: cousin en(en), first cousin en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: cousine fr(fr) f italiensk: cugino it(it) m

nederlandsk: nicht nl(nl) f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Cousine de(de) f, Kusine de(de)