kusine
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkusine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei kusine | kusina | kusiner | kusinene | (bokmål/nynorsk) |
kusine | kusinen | kusiner | kusinene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også
redigerOversettelser
redigerdatter av ens onkel eller tante