Se også: Tante

Substantiv

rediger

tante m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (familie) Søsteren eller svigersøsteren til en persons foreldre, i forhold til personen.
    Vi fikk besøk av tanta vår i går.
    Vi har ei gammal tante, som heiter Monica.
    Norsk barnesang.
  2. (uformelt) og/eller (nedsettende) (Eldre) kvinne


Etymologi

rediger
Fra gammelfransk ante, fra latin amita.

Avledede termer

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei tante tanta tanter tantene (bokmål/nynorsk)
tante tanten tanter tantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

rediger

Oversettelser

rediger



Fransk

rediger

Uttale

rediger
IPA: /tɑ̃t/
SAMPA: /tA~t/

Substantiv

rediger

tante f (flertall tantes; hankjønn oncle, flertall oncles)

  1. (familie) Tante.

Etymologi

rediger
Fra gammelfransk ante, fra latin amita.

Homonymer

rediger



Nederlandsk

rediger

Substantiv

rediger

tante f

  1. (familie) tante

Etymologi

rediger
Fra gammelfransk ante, fra latin amita.

Uttale

rediger
Lyd (nederlandsk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).