tante
- Se også: Tante
Norsk
redigerSubstantiv
redigertante m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (familie) Søsteren eller svigersøsteren til en persons foreldre, i forhold til personen.
- Vi fikk besøk av tanta vår i går.
- Vi har ei gammal tante, som heiter Monica.
- Norsk barnesang.
- (uformelt) og/eller (nedsettende) (Eldre) kvinne
Etymologi
rediger- Fra gammelfransk ante, fra latin amita.
Avledede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei tante | tanta | tanter | tantene | (bokmål/nynorsk) |
tante | tanten | tanter | tantene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også
redigerOversettelser
redigersøsteren eller svigersøsteren til en persons foreldre
eldre kvinne
barnehagetante
|
Fransk
redigerUttale
redigerSubstantiv
redigertante f (flertall tantes; hankjønn oncle, flertall oncles)
Etymologi
rediger- Fra gammelfransk ante, fra latin amita.
Homonymer
rediger
Nederlandsk
redigerSubstantiv
redigertante f
Etymologi
rediger- Fra gammelfransk ante, fra latin amita.