krans
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkrans m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En sirkel av materiale; ofte laget av blomster og blader
- Kransen av hellige blad ble hengt opp til jul.
Uttale
redigerEtymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein krans | kransen | kransar | kransane | (nynorsk) |
en krans | kransen | kranser | kransene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Sammensetninger
redigerOversettelser
redigersirkel av materiale
Afrikaans
redigerSubstantiv
redigerkrans (flertall: kranse)
Dansk
redigerSubstantiv
redigerkrans c
Nederlandsk
redigerSubstantiv
redigerkrans m (flertall kransen; diminutiv kransje; diminutiv flertall kransjes)
Svensk
redigerSubstantiv
redigerkrans c