kjede
Norsk rediger
Verb rediger
kjede (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ha eller gjøre det kjedelig
- sette sammen flere elementer til et kjede
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å kjede, kjeda | kjedar | kjeda | har kjeda | kjed, kjede, kjeda | kjedande | kjedast | (nynorsk)
|
| å kjede | kjeder | kjeda | har kjeda | kjed | kjedende | kjedes | (bokmål)
|
| å kjede | kjeder | kjedet | har kjedet | kjed | kjedende | kjedes | (bokmål/riksmål) |
Avledede termer rediger
Oversettelser rediger
ha eller gjøre det kjedelig
|
Substantiv rediger
kjede m og n (bokmål), f (nynorsk), c og n (riksmål)
- Lenke av noe, flere elementer satt sammen med bevegelige ledd eller ved at ringer er trædd i hverandre.
- Smykke - ofte et kjede med anheng
- Rekke koblet sammen på annen måte enn under (1), f.eks. ved en fast forbindelse (fjellkjede, eneboliger i kjede) eller avtale (butikkjede o.l.)
- En kjede med uheldige omstendigheter førte til ulykken.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| kjede | kjeden | kjeder | kjedene | (bokmål/riksmål) |
| kjede | kjedet | kjeder | kjedene | (bokmål/riksmål) |
| ei kjede | kjeda | kjeder | kjedene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Intetjønn brukes bare i betydningene 1 og 2.
Hyponymer rediger
Oversettelser rediger
flere elementer satt sammen
smykke