kjede

Norsk

Verb

kjede (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ha eller gjøre det kjedelig
2. sette sammen flere elementer til et kjede

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kjede, kjeda	kjedar	kjeda	har kjeda	kjed, kjede, kjeda	kjedande	kjedast	(nynorsk)
å kjede	kjeder	kjeda	har kjeda	kjed	kjedende	kjedes	(bokmål)
å kjede	kjeder	kjedet	har kjedet	kjed	kjedende	kjedes	(bokmål/riksmål)

Avledede termer

• kjederøyke

Oversettelser

ha eller gjøre det kjedelig

engelsk: bore en(en) nederlandsk: vervelen nl(nl) svensk: ha (det) (lång)tråkigt sv(sv)

tysk: langweilen de(de)

lage en kjede av noe

engelsk: chain en(en)

Substantiv

kjede m og n (bokmål), f (nynorsk), c og n (riksmål)

1. Lenke av noe, flere elementer satt sammen med bevegelige ledd eller ved at ringer er trædd i hverandre.
2. Smykke - ofte et kjede med anheng
3. Rekke koblet sammen på annen måte enn under (1), f.eks. ved en fast forbindelse (fjellkjede, eneboliger i kjede) eller avtale (butikkjede o.l.)

   En kjede med uheldige omstendigheter førte til ulykken.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kjede	kjeden	kjeder	kjedene	(bokmål/riksmål)
kjede	kjedet	kjeder	kjedene	(bokmål/riksmål)
ei kjede	kjeda	kjeder	kjedene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Intetjønn brukes bare i betydningene 1 og 2.

Hyponymer

• butikkjede
• fjellkjede
• sykkelkjede

Oversettelser

flere elementer satt sammen

dansk: kæde da(da) c engelsk: chain en(en) fransk: chaîne fr(fr) f

svensk: kedja sv(sv) c tysk: Kette de(de) f

smykke

dansk: kæde da(da) c engelsk: chain en(en), necklace en(en) (halskjede)

svensk: kedja sv(sv) c tysk: Kette de(de) f

annen rekke

dansk: kæde da(da) c engelsk: chain en(en)

svensk: kedja sv(sv) c tysk: Kette de(de) f