avtale
Norsk
redigerSubstantiv
redigeravtale m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det at man er enige om noe
- Avtalen ble underskrevet i oktober.
- Jeg har en avtale i ettermiddag.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn (bokmål) & hankjønn/hunkjønn (nynorsk)) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
avtale | avtalen | avtaler | avtalene | (bokmål/riksmål) |
ein avtale | avtalen | avtalar | avtalane | (nynorsk) |
ei avtale | avtala | avtaler | avtalene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyponymer
redigerAvledede termer
redigerOversettelser
redigerat man er enige om noe
Verb
redigeravtale (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å inngå en avtale, bli enige om noe
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å avtale, avtala | avtaler | avtalte | har avtalt | avtal, avtale, avtala | avtalande | avtalast | (nynorsk) |
å avtale | avtaler | avtalte | har avtalt | avtal | avtalende | avtales | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerbli enige om noe
Referanser
rediger- «avtale» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «avtale» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).