Substantiv

rediger

kaos n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. En tilstand av uorden.

Etymologi

rediger

Fra gammelgresk χάος (khaos)

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) kaos kaoset Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Slovensk

rediger

Substantiv

rediger

kaos

  1. kaos

Grammatikk

rediger
entall totall flertall
nominativ kaos kaosa kaosi
genitiv kaosa kaosov kaosov
dativ kaosu kaosoma kaosom
akkusativ kaos kaosa kaose
lokativ kaosu kaosih kaosih
instrumentalis kaosom kaosoma kaosi

Uttale

rediger
IPA: [ˈkaːɔs]

Beslektede termer

rediger

kaotičen