jypling

Norsk

Substantiv

jypling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en som prøver seg på noe uten å være erfaren eller gammel nok

   Den jyplingen ville være med gamlekara på jakt.

Etymologi

. Muligens betegner suffikset -ling diminutiv av jopp («tosk»), altså «liten tosk». Jfr. kjerring, krekling, kylling

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein jypling	jyplingen	jyplingar	jyplingane	(nynorsk)
en jypling	jyplingen	jyplinger	jyplingene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

uerfaren viktigper

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «jypling» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «jypling» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).