NorskRediger

SubstantivRediger

kylling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En ung hønsefugl
    • Og kyllingen han tidde,
      men da det var blitt kveld
      og mamma`n hadde sovnet
      så gikk han likevel.
       
      – «Kyllingen», Alf Prøysen
    Kyllingen kom ut av egget.
  2. Lettskremt person, noen som lett blir redd
    Når det kommer til å si ifra om noe, er jeg virkelig en kylling.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kylling kyllingen kyllingar kyllingane (nynorsk)
en kylling kyllingen kyllinger kyllingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

OversettelserRediger

DanskRediger

SubstantivRediger

kylling c

  1. kylling