Substantiv

rediger

kylling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En ung hønsefugl
    • Og kyllingen han tidde,
      men da det var blitt kveld
      og mamma`n hadde sovnet
      så gikk han likevel.
       
      – «Kyllingen», Alf Prøysen
    Kyllingen kom ut av egget.
  2. Lettskremt person, noen som lett blir redd
    Når det kommer til å si ifra om noe, er jeg virkelig en kylling.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kylling kyllingen kyllingar kyllingane (nynorsk)
en kylling kyllingen kyllinger kyllingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

rediger

Oversettelser

rediger



Substantiv

rediger

kylling c

  1. kylling