kjerring
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkjerring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Et eldre menneske av hunkjønn.
- Det var en snill og søt kjerring.
- Gift menneske av hunkjønn.
- Det var engang to kjerringer som trettet, så som kjerringer gjør iblant og da de ikke hadde annet å trette om, så tok de på å kjekle om mennene sine, om hvem som var den dummeste av dem. – «Dumme menn og troll til kjerringer», norsk folkeeventyr
- Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen
Åtte potter rømme, fire merker smør
Såleis kinna Kari, Ola hadde før
Kjerringa med staven– «Kjerringa med staven», norsk folkevise
- Det var engang to kjerringer som trettet, så som kjerringer gjør iblant og da de ikke hadde annet å trette om, så tok de på å kjekle om mennene sine, om hvem som var den dummeste av dem.
- (slang) jente, generelt om alle mennesker av hunkjønn
- Han hadde fått seg ny kjerring.
- Du kjører som ei kjerring
Etymologi
redigerKerl-ing, liten mann. Suffikset -ling betegner i noen tilfeller diminutiv av noe. Jfr. krekling, kylling
Uttale
redigerIPA: [çæ`r:iŋ]
Synonymer
redigerAntonym
redigerAvledede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en kjerring | kjerringen | kjerringer | kjerringene | (bokmål/riksmål) |
kjerring | kjerringa | kjerringer | kjerringene | (bokmål/riksmål) |
ei kjerring | kjerringa | kjerringar | kjerringane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
redigereldre menneske av hunkjønn
gift kvinne
Referanser
rediger- «kjerring» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kjerring» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).