Substantiv

rediger

kjerring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Et eldre menneske av hunkjønn.
    Det var en snill og søt kjerring.
  2. Gift menneske av hunkjønn.
    • Det var engang to kjerringer som trettet, så som kjerringer gjør iblant og da de ikke hadde annet å trette om, så tok de på å kjekle om mennene sine, om hvem som var den dummeste av dem. 
      – «Dumme menn og troll til kjerringer», norsk folkeeventyr
    • Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen
      Åtte potter rømme, fire merker smør
      Såleis kinna Kari, Ola hadde før
      Kjerringa med staven
       
      – «Kjerringa med staven», norsk folkevise
  3. (slang) jente, generelt om alle mennesker av hunkjønn
    Han hadde fått seg ny kjerring.
    Du kjører som ei kjerring

Etymologi

rediger

Kerl-ing, liten mann. Suffikset -ling betegner i noen tilfeller diminutiv av noe. Jfr. krekling, kylling

Uttale

rediger

IPA: [çæ`r:iŋ]

  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer

rediger

Antonym

rediger

Avledede termer

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en kjerring kjerringen kjerringer kjerringene (bokmål/riksmål)
kjerring kjerringa kjerringer kjerringene (bokmål/riksmål)
ei kjerring kjerringa kjerringar kjerringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger