indeks
Norsk
redigerSubstantiv
redigerindeks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en liste over noe, for eksempel over viktige begreper eller en innholdsfortegnelse
- en identitet som (unikt) angir et element i en samling
- (matematikk) et element i en indeksmengde, som brukes til å navngi eller ordne elementer i en annen mengde
- (astronomi) merke på et måleinstrument
- (økonomi) tall regnet ut fra en rekke variabler, angir relative måter å sammenligne ulike grupper på
Etymologi
redigerGrammatikk
rediger| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein indeks | indeksen | indeksar | indeksane | (nynorsk) |
| en indeks | indeksen | indekser | indeksene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer
rediger- aksjeindeks
- delindeks
- forsikringsindeks
- indeksavtale
- indeksering
- indeksfamilie
- indeksform
- indeksing
- indeksklausul
- indeksmengde
- indeksregulering
- indekssammenheng
- indeksverdi
- industriindeks
- konsumprisindeks
- levekostnadsindeks
- lønnsindeks
- marsindeks
- prisindeks
- vedlikeholdsindeks
- viskositetsindeks
Oversettelser
rediger- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
Referanser
rediger- «indeks» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «indeks» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Eksterne lenker
rediger
|
Wikipedia på bokmål: indeks og Wikipedia på nynorsk: indeks – leksikonoppføringer |
Afrikaans
redigerSubstantiv
redigerindeks (flertall: indekse)
Polsk
redigerSubstantiv
redigerindeks m
Usbekisk
redigerSubstantiv
redigerindeks
Etymologi
redigerGrammatikk
rediger| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | indeks | indekslar |
| genitiv | indeksning | indekslarning |
| dativ | indeksga | indekslarga |
| akkusativ | indeksni | indekslarni |
| lokativ | indeksda | indekslarda |
| ablativ | indeksdan | indekslardan |
Uttale
rediger- IPA: [ˈindeks]