indeks
NorskRediger
SubstantivRediger
indeks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en liste over noe, for eksempel over viktige begreper eller en innholdsfortegnelse
- en identitet som (unikt) angir et element i en samling
- (matematikk) et element i en indeksmengde, som brukes til å navngi eller ordne elementer i en annen mengde
- (astronomi) merke på et måleinstrument
- (økonomi) tall regnet ut fra en rekke variabler, angir relative måter å sammenligne ulike grupper på
EtymologiRediger
GrammatikkRediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein indeks | indeksen | indeksar | indeksane | (nynorsk) |
| en indeks | indeksen | indekser | indeksene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termerRediger
- aksjeindeks
- delindeks
- forsikringsindeks
- indeksavtale
- indeksering
- indeksfamilie
- indeksform
- indeksing
- indeksklausul
- indeksmengde
- indeksregulering
- indekssammenheng
- indeksverdi
- industriindeks
- konsumprisindeks
- levekostnadsindeks
- lønnsindeks
- marsindeks
- prisindeks
- vedlikeholdsindeks
- viskositetsindeks
OversettelserRediger
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
ReferanserRediger
- «indeks» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «indeks» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Eksterne lenkerRediger
|
Wikipedia på bokmål: indeks og Wikipedia på nynorsk: indeks – leksikonoppføringer |
AfrikaansRediger
SubstantivRediger
indeks (flertall: indekse)
PolskRediger
SubstantivRediger
indeks m
UsbekiskRediger
SubstantivRediger
indeks
EtymologiRediger
GrammatikkRediger
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | indeks | indekslar |
| genitiv | indeksning | indekslarning |
| dativ | indeksga | indekslarga |
| akkusativ | indeksni | indekslarni |
| lokativ | indeksda | indekslarda |
| ablativ | indeksdan | indekslardan |
UttaleRediger
- IPA: [ˈindeks]