Norsk rediger

Substantiv rediger

indeks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en liste over noe, for eksempel over viktige begreper eller en innholdsfortegnelse
  2. en identitet som (unikt) angir et element i en samling
  3. (matematikk) et element i en indeksmengde, som brukes til å navngi eller ordne elementer i en annen mengde
  4. (astronomi) merke på et måleinstrument
  5. (økonomi) tall regnet ut fra en rekke variabler, angir relative måter å sammenligne ulike grupper på

Etymologi rediger

Fra latin index.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein indeks indeksen indeksar indeksane (nynorsk)
en indeks indeksen indekser indeksene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer rediger

Oversettelser rediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger

  Wikipedia på bokmål: indeks og Wikipedia på nynorsk: indeks – leksikonoppføringer



Afrikaans rediger

Substantiv rediger

indeks (flertall: indekse)

  1. indeks

Polsk rediger

Substantiv rediger

indeks m

Usbekisk rediger

Substantiv rediger

indeks

  1. indeks

Etymologi rediger

Fra russisk индекс (índeks)

Grammatikk rediger

entall flertall
nominativ indeks indekslar
genitiv indeksning indekslarning
dativ indeksga indekslarga
akkusativ indeksni indekslarni
lokativ indeksda indekslarda
ablativ indeksdan indekslardan

Uttale rediger

IPA: [ˈindeks]