NorskRediger

SubstantivRediger

indeks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en liste over noe, for eksempel over viktige begreper eller en innholdsfortegnelse
  2. en identitet som (unikt) angir et element i en samling
  3. (matematikk) et element i en indeksmengde, som brukes til å navngi eller ordne elementer i en annen mengde
  4. (astronomi) merke på et måleinstrument
  5. (økonomi) tall regnet ut fra en rekke variabler, angir relative måter å sammenligne ulike grupper på

EtymologiRediger

Fra latin index.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein indeks indeksen indeksar indeksane (nynorsk)
en indeks indeksen indekser indeksene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikipedia på bokmål: indeks og Wikipedia på nynorsk: indeks – leksikonoppføringer


AfrikaansRediger

SubstantivRediger

indeks (flertall: indekse)

  1. indeks

PolskRediger

SubstantivRediger

indeks m

  1. indeks

UsbekiskRediger

SubstantivRediger

indeks

  1. indeks

EtymologiRediger

Fra russisk индекс (índeks)

GrammatikkRediger

entall flertall
nominativ indeks indekslar
genitiv indeksning indekslarning
dativ indeksga indekslarga
akkusativ indeksni indekslarni
lokativ indeksda indekslarda
ablativ indeksdan indekslardan

UttaleRediger

IPA: [ˈindeks]