imon

Usbekisk

Substantiv

imon

1. tro

Etymologi

Fra persisk ایمان (imân), fra arabisk إيمان (ʾīmān)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	imon	imonlar
genitiv	imonning	imonlarning
dativ	imonga	imonlarga
akkusativ	imonni	imonlarni
lokativ	imonda	imonlarda
ablativ	imondan	imonlardan

Uttale

IPA: [iˈmɒn]

Beslektede termer

imonli, imonsiz