Se også: vit og vît

NorskRediger

 
En hvit bil
 
Seks sjakkbrikker, fire hvite og to sorte
 
Et glass hvit vin/hvitvin

AdjektivRediger

hvit (bokmål/riksmål)

  1. (farge) som reflekter like mengder av alle frekvenser av synlig lys, med samme fargen som snø.
  2. (spill) Om spillbrikker med lys farge, oftest med sort som motsats.
  3. (farge) forholdsvis lys eller blek farge.
    Til fisk anbefales oftest hvit vin.
  4. (antropologi) Om hudfargen på mennesker av europeisk avstamning (den kaukasoide rase).
  5. (økonomi) Om transaksjoner el.l. som ikke innebærer skatteunndragelser eller annen økonomisk kriminalitet.
  6. Uskyldig, ren.

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
hvit hvit hvitt hvite hvite (bokmål/riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
hvit hvitere hvitest (bokmål/riksmål)


Andre formerRediger

  • kvit (bokmål/nynorsk)

OversettelserRediger