huquq

Usbekisk

Substantiv

huquq

1. rett, rettighet

Etymologi

Fra persisk حقوق (hoquq), fra arabisk حقوق (ḥuqūq)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	huquq	huquqlar
genitiv	huquqning	huquqlarning
dativ	huquqqa	huquqlarga
akkusativ	huquqni	huquqlarni
lokativ	huquqda	huquqlarda
ablativ	huquqdan	huquqlardan

Uttale

IPA: [huˈquq]

Beslektede termer

huquqiy, huquqli, huquqshunos, huquqsiz