rettighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
rettighet m (bokmål), c (riksmål)
- det man etter lov eller vedtekter har rett til å få, det man etter gitte prinsipper har eller skal gis lov til
- Urfolk og individer tilhørende urfolk er frie og likeverdige med alle andre folk og individer, og har rett til frihet fra enhver form for diskriminering i utøvelsen av sine rettigheter, særlig den rett som er grunnet i deres opprinnelse eller identitet som urfolk. – FNs erklæring om urfolks rettigheter, artikkel 2
- Urfolk og individer tilhørende urfolk er frie og likeverdige med alle andre folk og individer, og har rett til frihet fra enhver form for diskriminering i utøvelsen av sine rettigheter, særlig den rett som er grunnet i deres opprinnelse eller identitet som urfolk.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en rettighet | rettigheten | rettigheter | rettighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Sammensetninger rediger
Oversettelser rediger
rett — se rett