NorskRediger

SubstantivRediger

lov m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (jus) vedtatte, nedskrevne påbud fra et lands myndighet
  2. (bibelsk) påbud fra Gud til menneskene
  3. norm eller påbud fra et samfunns side angående samfunnet eller innbyggerne i samfunnet
  4. godkjennelse, tillatelse
    jeg får lov

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en lov loven lover lovene (bokmål/riksmål)
ein lov loven lovar lovane (nynorsk)
ei lov lova lover lovene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

Beslektede termerRediger

HyponymerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

VerbRediger

lov (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Imperativ av love
    Lov meg at du ikke går dit!