Se også: Himmel

NorskRediger

SubstantivRediger

himmel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Del av atmosfæren; fysisk rom.
  2. Paradis, hjem for guder/Gud.

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein himmel himmelen himlar himlane (nynorsk)
himmel himmelen himler himlene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)



DanskRediger

SubstantivRediger

himmel c

  1. himmel



SvenskRediger

SubstantivRediger

himmel c

  1. himmel