hende

Se også: henne og Henne

Norsk

Verb

hende (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. at noe inntreffer

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hende	hender	hendte	har hendt	hend	hendende	hendes	(bokmål/riksmål)
å hende	hender	hende	har hendt	hend, hende	hendande	hendast	(nynorsk)

Synonymer

• foregå
• skje
• bli noe av

Oversettelser

skje

dansk: hænde da(da) engelsk: happen en(en), occur en(en), come to pass en(en) esperanto: okazi eo(eo) interlingua: occurrer ia(ia)

portugisisk: acontecer pt(pt) svensk: hända sv(sv) tysk: passieren de(de)

---

Dansk

Pronomen

hende

1. 3. person entall, hunkjønn, akkusativ (direkte objekt); henne

Sommerfugelvinger er fine