skje

Norsk

Substantiv

Vestlig suppeskje av metall. (Foto: Donovan Govan)

Wikipedia på bokmål: Skje og Wikipedia på nynorsk: Skei – leksikonoppføringer

skje m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (kjøkkenredskap) Redskap formet som stang å holde i med større, ovalt stykke med nedsenking nederst, slik at den kan brukes til å for eksempel tas ting eller spises med.

Andre former

• skei (bokmål/nynorsk)

Faste uttrykk

• ta skjeen i den annen hånd

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en skje	skjeen	skjeer	skjeene	(bokmål/riksmål)
skje	skjea	skjeer	skjeene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: lepel af(af) dansk: ske da(da) c engelsk: spoon en(en) esperanto: kulero eo(eo) fransk: cuiller fr(fr) f interlingua: coclear ia(ia)

nederlandsk: lepel nl(nl) m pennsylvaniatysk: Leffel pdc(pdc) m spansk: cuchara es(es) f svensk: sked sv(sv) c tysk: Löffel de(de) m

Verb

skje (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. at noe finner sted, inntreffer, å hende
   • Ingen får se oss.
     Ingen får vite, hvad der skal skje oss. 
     – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937
2. at et ønske oppfylles

   La din vilje skje på jorden som i himmelen.

Etymologi

Fra nedertysk schahen.

Faste uttrykk

• Hva skjer med det? - hvorfor er det sånn?

Oversettelser

noe finner sted

dansk: ske da(da) engelsk: happen en(en), occur en(en) fransk: arriver fr(fr), se produire fr(fr), se passer fr(fr) engelsk: gebeuren en(en)

portugisisk: acontecer pt(pt) svensk: ske sv(sv) tysk: passieren de(de), geschehen de(de)