hage
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhage m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- inngjerdet, atskilt grøntområde ved et hus der man velger selv hva som skal vokse
- innhegning for beitedyr
Andre former
rediger- have (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hage | hagen | hagar | hagane | (nynorsk) |
hage | hagen | hager | hagene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer
redigerSe også
redigerOversettelser
redigerInngjerdet grøntområde ved hus
Verb
redigerhage (bokmål/riksmål)
- Å eie, disponere.
- Hjelpeverb; hjelper til med å uttrykke andre verbformer.
Andre former
rediger- ha (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi mangler
redigerOversettelser
rediger
eie, disponere; hjelpeverb — se ha
Dansk
redigerSubstantiv
redigerhage c
Svensk
redigerSubstantiv
redigerhage c
- innhegnet beitemark for dyr