høyrygg

Norsk rediger

høyrygg m (bokmål), c (riksmål)

(matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering; ryggstykke på høyde med skulderbladene
Den mest smakfulle biffen er kanskje entrecôten, men høyrygg kan også brukes.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(en) høyrygg	høyryggen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

kjøttstykke av storfehøyrygg