fullstendig

Norsk

Adjektiv

fullstendig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. altomfattende, som inkluderer alt

Etymologi

Fra tysk vollständig

Synonym

• komplett

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
fullstendig	fullstendig	fullstendig	fullstendige	fullstendige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
fullstendig	meir fullstendig	mest fullstendig	(nynorsk)
fullstendig	mer fullstendig	mest fullstendig	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

komplett

dansk: fullstendig da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: fullständig sv(sv), fullkomlig sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Adverb

fullstendig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. helt, i høyeste grad

   Flyet var fullstendig fullt.

Etymologi

Som over.

Synonym

• helt og holdent
• komplett
• med hud og hår

Referanser

• «fullstendig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «fullstendig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.