helt
Norsk
redigerAdjektiv
redigerhelt
- bøyningsform av hel
Adverb
redigerhelt (bokmål/riksmål)
- totalt, fullstendig
- Jeg ble helt utslitt av å løpe til bussen.
- hele strekningen eller tidsrommet
- Broren din kjørte meg helt hjem i går.
Andre former
rediger- heilt (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerOversettelser
redigertotalt, fullstendig
hele strekningen eller tidsrommet
|
Substantiv
redigerhelt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære.
- Person som har hjulpet eller reddet andre, gjerne i farlige situasjoner for ham selv.
- (overført) Person man beundrer.
- Oddvar Brå var min store helt i guttedagene.
- Oppdiktet person i roman, film e.l. som gjerne kjemper mot overmakten eller på andre måter oppviser mot eller storartede egenskaper.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein helt | helten | heltar | heltane | (nynorsk) |
en helt | helten | helter | heltene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
rediger- heltinne (for en kvinne)
Avledede termer
redigerOversettelser
redigerperson som har utført en stordåd
Verb
redigerhelt
Dansk
redigerAdverb
redigerhelt
Substantiv
redigerhelt c
Hyponymer
redigerFisk:
Referanser
redigerhelt i online-utgaven av Den Danske Ordbog.
Svensk
redigerAdjektiv
redigerhelt
- bøyningsform av hel
Adverb
redigerhelt