fog

Engelsk

Substantiv

fog (tellelig og utellelig; flertall fogs)

1. (meteorologi, utellelig) tåke
2. (utellelig) et lag med dis eller skodde som overskygger en overflate.
3. En sinnstilstand kjennetegnet ved letargi og forvirring.

   He did so many drugs, he was still in a fog three months after going through detox.

---

Ungarsk

Uttale

• IPA: /fog/

Substantiv

fog (flertall fogak)

1. (anatomi) tann
2. tann (en skarp spiss på en sag eller annet verktøy)