tann

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: tann – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

tann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk
2. spiss som stikker ut fra noe; tagg, takk

Etymologi

Fra norrønt tǫnn.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei tann	tanna	tenner	tennene	(bokmål/nynorsk)
en tann	tannen	tenner	tennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger

Emalje

• fortann
• gifttann
• hjørnetann
• huggtann
• knutetann
• melketann / mjølketann
• rovtann
• støttann / støyttann
• tannbørste
• tannfe
• tannglass
• tannkost
• tannkrem
• tannlege
• tannpasta
• tannregulering
• visdomstann

Tagg

• sagtann
• tannhjul
• tannstang

Faste uttrykk

• bite tennene sammen
• flekke tenner
• føle noen på tennene / føle nokon på tennene
• få blod på tann
• hakke tenner
• holde tann for tunge
• sette tennene i
• skjære tenner
• tidens tann
• vise tenner
• være rustet til tennene / være væpnet til tennene
• øye for øye, tann for tann / auge for auge, tann for tann

Oversettelser

benvekst

afrikaans: tand af(af) dansk: tand da(da) c engelsk: tooth en(en) esperanto: dento eo(eo) fransk: dent fr(fr) f interlingua: dente ia(ia)

litauisk: dantis lt(lt) spansk: diente es(es) m svensk: tand sv(sv) c tysk: Zahn de(de) m thai: ฟัน th(th) tyrkisk: diş tr(tr)

tagg

dansk: tand da(da) c engelsk: tooth en(en) fransk: dent fr(fr) f

svensk: tand sv(sv) c tysk: Zahn de(de) m

Referanser

• «tann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «tann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.