fatte
Norsk
redigerVerb
redigerfatte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- forstå, forstå på et grunnleggende plan
- enkelt å fatte, kan ikke fatte det
- begynne å brenne, la ilden få tak
- Det tørre gresset fattet lett ild.
- sammen med f.eks. beslutning, vedtak:
- Omsider fattet han den beslutningen han hadde utsatt i det lengste.
- sammen med f.eks. mot, håp: få, samle
Synonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å fatte, fatta | fattar | fatta | har fatta | fatt, fatte, fatta | fattande | fattast | (nynorsk)
|
å fatte | fatter | fatta | har fatta | fatt | fattende | fattes | (bokmål)
|
å fatte | fatter | fattet | har fattet | fatt | fattende | fattes | (bokmål/riksmål) |
Etymologi
redigerOversettelser
redigerforstå
Referanser
rediger- «fatte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fatte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).