Substantiv

rediger

fart m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (fysikk) hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
  2. (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
    Var det noe fart på festen i går, da?
    Det var ikke akkurat mye fart i Askeladden!
  3. (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
    Den norske skipsfarten fikk et stort oppsving etter krigen.

Uttale

rediger
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Avledede termer

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) fart farta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
ei fart farta farter fartene (bokmål/nynorsk)
(en) fart farten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en fart farten farter fartene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

fart (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av farte (bokmål/riksmål/nynorsk)
  2. bøyningsform av fare (bokmål/riksmål)

Referanser

rediger



Engelsk

rediger

Substantiv

rediger

fart (flertall: farts)

  1. promp, fis, fjert

fart (tredje person entall presens farts, presens partisipp farting, preteritum og perfektum partisipp farted)

  1. Å prompe, fise, fjerte