fart
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfart m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (fysikk) hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
- (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
- Var det noe fart på festen i går, da?
- Det var ikke akkurat mye fart i Askeladden!
- (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
- Den norske skipsfarten fikk et stort oppsving etter krigen.
Uttale
redigerAvledede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) fart | farta | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
ei fart | farta | farter | fartene | (bokmål/nynorsk) |
(en) fart | farten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en fart | farten | farter | fartene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigertilbakelagt strekning per tidsenhet
dagligdags om tempo
kommersiell ferdsel
Verb
redigerfart (bokmål/riksmål/nynorsk)
Referanser
rediger- «fart» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fart» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Engelsk
redigerSubstantiv
redigerfart (flertall: farts)
Verb
redigerfart (tredje person entall presens farts, presens partisipp farting, preteritum og perfektum partisipp farted)