NorskRediger

SubstantivRediger

fart m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (fysikk) hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
  2. (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
    Var det noe fart på festen i går, da?
    Det var ikke akkurat mye fart i Askeladden!
  3. (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
    Den norske skipsfarten fikk et stort oppsving etter krigen.

Avledede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) fart farta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
ei fart farta farter fartene (bokmål/nynorsk)
(en) fart farten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en fart farten farter fartene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

fart (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av farte (bokmål/riksmål/nynorsk)
  2. bøyningsform av fare (bokmål/riksmål)



EngelskRediger

SubstantivRediger

fart (flertall: farts)

  1. promp, fis, fjert

VerbRediger

fart (tredje person entall presens farts, presens partisipp farting, preteritum og perfektum partisipp farted)

  1. Å prompe, fise, fjerte