fallseier
Norsk rediger
Substantiv rediger
fallseier m (bokmål), c (riksmål)
- (sport) det at en av utøverne i en brytekamp blir tilkjent seier fordi motstanderen er lagt i bakken
Andre former rediger
- fallsiger (nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| fallseier | fallseieren | fallseiere | fallseierne | (bokmål/riksmål) |
| fallseier | fallseieren | fallseire | fallseirene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
når en bryter vinner en kamp ved å få motstanderen i bakken
|