fallseier

Norsk

Substantiv

fallseier m (bokmål), c (riksmål)

1. (sport) det at en av utøverne i en brytekamp blir tilkjent seier fordi motstanderen er lagt i bakken

Andre former

• fallsiger (nynorsk)

Etymologi

fall + seier

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
fallseier	fallseieren	fallseiere	fallseierne	(bokmål/riksmål)
fallseier	fallseieren	fallseire	fallseirene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

når en bryter vinner en kamp ved å få motstanderen i bakken

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fallseger sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de