førsteplass
Norsk
redigerSubstantiv
redigerførsteplass m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- plassering nr. 1 i en konkurranse, vinnerplassering
Andre former
rediger- fyrsteplass (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein førsteplass | førsteplassen | førsteplassar | førsteplassane | (nynorsk) |
en førsteplass | førsteplassen | førsteplasser | førsteplassene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |