gull

Norsk rediger

En klump med gull.

gull n (bokmål/riksmål/nynorsk)

(grunnstoff, utellelig) Edelt metall, grunnstoff med kjemisk symbol Au
- Nå er den som gullet.
  Ren som gull jeg også blir [...]
  – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

Fra norrønt gull, fra urgermansk *gulþą, fra urindoeuropeisk *ǵʰel- («gul, å skinne, å glimre»).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(eit/et) gull	gullet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

edelt metall

nederlandsk: goud nl(nl) m
portugisisk: ouro pt(pt) m
russisk: золото ru(ru) (zóloto) n, аурум ru(ru) (áurum) m, злато ru(ru) (zláto) n (gammeldags eller poetisk)
spansk: oro es(es) m
svensk: guld sv(sv) n
tysk: Gold de(de) n

gull (flertall: gulls)