gull

Norsk

En klump med gull.

Substantiv

gull n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (grunnstoff, utellelig) Edelt metall, grunnstoff med kjemisk symbol Au
   • Nå er den som gullet.
     Ren som gull jeg også blir [...] 
     – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

Etymologi

Fra norrønt gull, fra urgermansk *gulþą, fra urindoeuropeisk *ǵʰel- («gul, å skinne, å glimre»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) gull	gullet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• det er ikke gull alt som glimrer
• morgenstund har gull i munn
• gjøre gull av gråsten

Oversettelser

edelt metall

afrikaans: goud af(af) dansk: guld da(da) c engelsk: gold en(en) c esperanto: oro eo(eo) finsk: kulta fi(fi) fransk: or fr(fr) m

nederlandsk: goud nl(nl) m portugisisk: ouro pt(pt) m russisk: золото ru(ru) (zóloto) n, аурум ru(ru) (áurum) m, злато ru(ru) (zláto) n (gammeldags eller poetisk) spansk: oro es(es) m svensk: guld sv(sv) n tysk: Gold de(de) n

Engelsk

Substantiv

gull (flertall: gulls)

1. (fugl) måke

Synonymer

• seagull