NorskRediger

 
En klump med gull.

SubstantivRediger

gull n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (grunnstoff, utellelig) Edelt metall, grunnstoff med kjemisk symbol Au
    • Nå er den som gullet.
      Ren som gull jeg også blir [...]
       
      – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

EtymologiRediger

Fra norrønt gull, fra urgermansk *gulþą, fra urindoeuropeisk *ǵʰel- («gul, å skinne, å glimre»).

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) gull gullet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger

OversettelserRediger

EngelskRediger

SubstantivRediger

gull (flertall: gulls)

  1. (fugl) måke

SynonymerRediger