erkjennelse
Norsk
redigerSubstantiv
redigererkjennelse m (bokmål), c (riksmål)
- Opplevelse som følge av kunnskap om en selv.
- aksept, forståelse, mer eller mindre motvillig, spesielt for anliggender man har vært i tvil om, uenig i el.lign.
Andre former
rediger- erkjenning (nynorsk)
Etymologi
redigerRelaterte termer
redigerAvledede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
erkjennelse | erkjennelsen | erkjennelser | erkjennelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerinnsikt
|
aksept
|
Referanser
rediger- «erkjennelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «erkjennelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).