anliggende
Norsk
redigerSubstantiv
redigeranliggende n (bokmål/riksmål)
- affære, sak man ønsker å fremme, eksempelvis ved å ytre seg i en offentlig debatt.
- Mitt anliggende med dette innlegget er imidlertid å kommentere Liv Signe Navarsetes utsagn på Politisk kvarter i dag. De var de hittil verste jeg har hørt om SSB, og det er utrolig at en stortingsrepresentant kan tillate seg slikt. – Aftenposten, 08.11.2017, Kristin Clemet
- Mitt anliggende med dette innlegget er imidlertid å kommentere Liv Signe Navarsetes utsagn på Politisk kvarter i dag. De var de hittil verste jeg har hørt om SSB, og det er utrolig at en stortingsrepresentant kan tillate seg slikt.
Etymologi
redigerUttale
redigerIPA: [a´nlig(ə)nə]
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
et anliggende | anliggendet | anliggender | anliggendene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigersak
Referanser
rediger- «anliggende» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «anliggende» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).