Substantiv

rediger

diagonal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er satt diagonalt eller tvers igjennom noe.
  2. (geometri) Rett linje fra ett hjørne i en mangekant til et annet, uten at linjen treffer noen side.

Etymologi

rediger

Gjennom latin, fra gresk dia- og gonia «vinkel».

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein diagonal diagonalen diagonalar diagonalane (nynorsk)
en diagonal diagonalen diagonaler diagonalene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Adjektiv

rediger

diagonal (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skråttløpende; som går på skrått

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
diagonal diagonal diagonalt diagonale diagonale (bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termer

rediger

Oversettelser

rediger



Engelsk

rediger

Adjektiv

rediger

diagonal (komparativ diagonaler, superlativ diagonalest)

  1. diagonal

Substantiv

rediger

diagonal (flertall: diagonals)

  1. diagonal



Spansk

rediger

Adjektiv

rediger

diagonal m og f (flertall diagonales)

  1. diagonal

Substantiv

rediger

diagonal m (flertall diagonales)

  1. diagonal



Svensk

rediger

Adjektiv

rediger

diagonal

  1. diagonal

Avledede termer

rediger

Substantiv

rediger

diagonal c

  1. diagonal