NorskRediger

SubstantivRediger

diagonal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er satt diagonalt eller tvers igjennom noe.
  2. (geometri) Rett linje fra ett hjørne i en mangekant til et annet, uten at linjen treffer noen side.

EtymologiRediger

Gjennom latin, fra gresk dia- og gonia «vinkel».

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein diagonal diagonalen diagonalar diagonalane (nynorsk)
en diagonal diagonalen diagonaler diagonalene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

AdjektivRediger

diagonal (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skråttløpende; som går på skrått

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
diagonal diagonal diagonalt diagonale diagonale (bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termerRediger

OversettelserRediger



EngelskRediger

AdjektivRediger

diagonal (komparativ diagonaler, superlativ diagonalest)

  1. diagonal

SubstantivRediger

diagonal (flertall: diagonals)

  1. diagonal



SpanskRediger

AdjektivRediger

diagonal m og f (flertall diagonales)

  1. diagonal

SubstantivRediger

diagonal m (flertall diagonales)

  1. diagonal



SvenskRediger

AdjektivRediger

diagonal

  1. diagonal

Avledede termerRediger

SubstantivRediger

diagonal c

  1. diagonal