dandon

Usbekisk

Substantiv

dandon

1. (litterært, foreldet) tann
2. elfenben

Etymologi

Fra persisk دندان (dandân), fra middelpersisk dnd’n' (dandān)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	dandon	dandonlar
genitiv	dandonning	dandonlarning
dativ	dandonga	dandonlarga
akkusativ	dandonni	dandonlarni
lokativ	dandonda	dandonlarda
ablativ	dandondan	dandonlardan

Synonymer

1. tish
2. fil suyagi

Uttale

IPA: [danˈdɒn]

Beslektede termer

dandonsop