døv
Norsk
redigerAdjektiv
redigerdøv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som helt mangler hørsel; som ikke kan høre
- Ludwig van Beethoven hadde blitt nesten helt døv innen hans trettiende år.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
døv | døv | døvt | døve | døve | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
døv | døvere | døvest | (bokmål/riksmål) |
døv | døvare | døvast | (nynorsk) |
Gradsbøyning er ikke aktuelt i betydning 1.