NorskRediger

SubstantivRediger

døme

  1. enkelttilfelle, eksempel

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
døme dømet dømer dømene (bokmål/riksmål)
døme dømet døme døma (bokmål/riksmål)
eit døme dømet døme døma (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termerRediger

OversettelserRediger

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

VerbRediger

døme (nynorsk)

  1. (transitivt) avseie dom over noko eller nokon.

UttaleRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Andre formerRediger

  • dømme (bokmål/riksmål/nynorsk)

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Beslektede termerRediger

Avledede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett og uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å døme, døma dømer dømte har dømt døm, døme, døma dømande dømast (nynorsk)
å døme, døma dømer dømde har dømt døm, døme, døma dømande dømast (nynorsk)

OmsetjingarRediger


ReferanserRediger

«døme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.