Norsk rediger

Substantiv rediger

domar m (nynorsk)

  1. (jus) Offentlig person som har ansvar for dømmende virksomhet ved domstolsbestemmelser.
  2. Person som avgjør noens eller noes skjebne i sak.
    Maria vart vald som domar i saka og bestemde at Eva fekk bli.
  3. (sport) Person som dømmer ved konkurranser, leder konkurransen og ser til at reglene følges.
    Bror min var domar under fotballkampen på laurdag.

Andre former rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein domar domaren domarar domarane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Substantiv rediger

  1. bøyningsform av dom



Portugisisk rediger

Verb rediger

domar

  1. temme

Grammatikk rediger



Spansk rediger

Verb rediger

domar

  1. temme

Etymologi rediger

Fra latin domare, fra domus («hus»)

Uttale rediger

IPA: [ doˈmaɾ]


Grammatikk rediger


Synonymer rediger