dommar
Norsk rediger
Substantiv rediger
dommar m (nynorsk)
- Person som avgjer noko, med mynde til å ta avgjerder.
- (jus) person tilsett i ein domstol, med mynde til å treffe dømmande avgjerder
- (sport) person som dømmer ved konkurransar, leder konkurransen og ser til at reglane blir følgt
Andre former rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein dommar | dommaren | dommarar | dommarane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Synonymer rediger
- (jus) assessor
Samansetjingar rediger
- fagdommar
- fredsdommar
- hjelpedommar
- høgsterettsdommar
- kampdommar
- lekdommar
- linjedommar, linedommar
- meddommar
- overdommar
Substantiv rediger
dommar (nynorsk)
- bøyningsform av dom