Substantiv

rediger

dommer m (bokmål), c (riksmål)

  1. (jus) Offentlig person som har ansvar for dømmende virksomhet ved domstolsbestemmelser.
  2. Person som avgjør noens eller noes skjebne i sak.
    Maria fungerte som dommer i saken, og avgjorde at tingene skulle kastes.
  3. (sport) Person som dømmer ved konkurranser, leder konkurransen og ser til at reglene følges.
    Broren min var dommer under fotballkampen på lørdag.

Andre former

rediger

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
dommer dommeren dommere dommerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Substantiv

rediger

dommer

  1. bøyningsform av dom



Substantiv

rediger

dommer c

  1. (jus, sport) dommer

Substantiv

rediger

dommer

  1. bøyningsform av dom