bil
NorskRediger
SubstantivRediger
bil m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
EtymologiRediger
- Ordet er en forenkling av automobil som kommer fra gresk auto (av seg selv) og latin movére (forflytte).
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bil | bilen | bilar | bilane | (nynorsk) |
en bil | bilen | biler | bilene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
SynonymerRediger
Avledede termerRediger
- bergingsbil
- bilbelte
- billys
- bilhjul
- bilsete
- bilskilt
- brannbil
- elbil
- lastebil
- likbil
- personbil
- politibil
- rutebil
- sykebil
- tankbil
- varebil
OversettelserRediger
motorisert fremkomstmiddel
|
DanskRediger
SubstantivRediger
bil c
SvenskRediger
SubstantivRediger
bil c
EtymologiRediger
Kortform av automobil.
UsbekiskRediger
VerbRediger
bil
- bøyningsform av bilmoq
VolapykRediger
SubstantivRediger
bil