Se også: öl, Öl, og ol

NorskRediger

EtymologiRediger

Fra norrønt ǫl

SubstantivRediger

øl m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (drikke, tellelig, flertallsformen vanligvis bare i bestemt form) enhet av øl, f.eks. en ølflaske, ølboks
    Jeg må drikke ølen før den blir varm.
    Servitøren kom til slutt med de fire ølene vi hadde bestilt.

øl n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (drikke, utellelig) alkoholholdig drikke
    Hvor er ølet?

GrammatikkRediger

Bøyning ({{{reg}}})
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en øl ølen øler ølene (bokmål/riksmål)
ein øl ølen ølar ølane (nynorsk)
(eit/et) øl ølet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger