NorskRediger

VerbRediger

drikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å ta til seg væske
    Han drikker hele dagen.
  2. spesielt om alkohol, ta til seg alkoholholdig væske
    Jeg var ute og drakk i helga.

EtymologiRediger

Fra norrønt drekka

Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å drikke drikker drakk har drukket drikk drikkende drikkes (bokmål/riksmål)
å drikke drikk drakk har drukke drikk, drikke drikkande drikkast (nynorsk)

SynonymerRediger

die, helle innpå, pimpe, nippe

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

Substantiv 1Rediger

drikke n (bokmål), f og n (nynorsk), n (riksmål)

  1. væske som kan drikkes
    Nok drikke er viktig - ikke minst når det er varmt.
    Saft er drikke laget av bær.

EtymologiRediger

Av norrønt drykkja, beslekta med verbet drikke.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et drikke drikket - - (bokmål/riksmål)
eit drikke drikket drikke drikka (nynorsk)
ei drikke drikka drikker drikkene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

Substantiv 2Rediger

drikke f (nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei drikke drikka drikker drikkene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.


DanskRediger

VerbRediger

drikke

  1. drikke