bøying
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbøying m eller f (bokmål), f (nynorsk)
- det å bøye (gi bue/vinkel
- (lingvistikk) form av et ord dannet ved å bøye det
Andre former
rediger- bøyning (bokmål/riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerIPA: [bøi`iŋ]
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn/hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bøying | bøyinga | bøyinger | bøyingene | (bokmål) |
en bøying | bøyingen | bøyinger | bøyingene | (bokmål) |
(ei) bøying | bøyinga | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
(en) bøying | bøyingen | Telles ikke | (bokmål) | |
ei bøying | bøyinga | bøyingar | bøyingane | (nynorsk) |
(ei) bøying | bøyinga | Telles ikke | (nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerdet å gjøre krumt
|
|
lingvistikk
|
|