zabon

Usbekisk

Substantiv

zabon

1. (litterært, i sammensetninger) tunge, språk

Etymologi

Fra persisk زبان (zabân), fra middelpersisk ’wzw’n' (uzwān)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	zabon	zabonlar
genitiv	zabonning	zabonlarning
dativ	zabonga	zabonlarga
akkusativ	zabonni	zabonlarni
lokativ	zabonda	zabonlarda
ablativ	zabondan	zabonlardan

Synonymer

• til

Uttale

IPA: [zaˈbɒn]