yr

Norsk

Adjektiv

yr (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. lett oppspilt

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
yr	yr	yrt	yre	yre	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
yr	yrere	yrest	(bokmål/riksmål)
yr	yrare	yrast	(nynorsk)

Synonymer

vill, euforisk, kåt, oppskrudd

Oversettelser

Oversettelser

svensk: yr sv(sv)

Substantiv

yr n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (vær) svært lett regn, fuktighet i lufta

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) yr	yret	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: drizzle en(en)

svensk: duggregn sv(sv) tysk: Nieselregen de(de) m, Sprühregen de(de) m

---

Engelsk

Forkortelse

yr

1. Forkortelse for year.
2. Forkortelse for your.

Svensk

Adjektiv

yr

1. yr