vridning
Norsk rediger
Substantiv rediger
vridning m og f (bokmål), c (riksmål)
- grad noe har blitt vridd i; indre rotasjon av et objekt slik at ulike deler endrer vinkel i forhold til hverandre
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en vridning | vridningen | vridninger | vridningene | (bokmål/riksmål) |
vridning | vridninga | vridninger | vridningene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
Referanser rediger
- «vridning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «vridning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk rediger
Substantiv rediger
vridning c