vridning
Norsk
redigerSubstantiv
redigervridning m og f (bokmål), c (riksmål)
- grad noe har blitt vridd i; indre rotasjon av et objekt slik at ulike deler endrer vinkel i forhold til hverandre
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en vridning | vridningen | vridninger | vridningene | (bokmål/riksmål) |
vridning | vridninga | vridninger | vridningene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerReferanser
rediger- «vridning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «vridning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk
redigerSubstantiv
redigervridning c