vinterføre
Norsk rediger
Substantiv rediger
vinterføre n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- typisk føre på veiene i vinterhalvåret; føre med fare for is og snø
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) vinterføre | vinterføret | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonymer rediger
Oversettelser rediger
føre om vinteren
|
Referanser rediger
- «vinterføre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «vinterføre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.